To veker etter at vi mistet våre kjære pappa, tok mommos reise slutt. Ho har betydd så mykje for meg at det går ikkje an å formidla det med nokon få ord.
Sorg går ikkje over,
den tar berre ei annan form.
Sorg ligner på havet,
til å begynna med er bølgende veldig krappe,
så kommer dønningene,
men det blir aldri meir blikkstilt.
den tar berre ei annan form.
Sorg ligner på havet,
til å begynna med er bølgende veldig krappe,
så kommer dønningene,
men det blir aldri meir blikkstilt.
Fred over mommo sitt minne.
3 kommentarer:
Blir skikkelig rørt av ordene dine.. det er så sant, det om sorgen og havet...
Kjære deg! Trist å høyre at du har mista to nære på så kort tid. Ta vare på deg sjølv og kvarandre. Klem
Finn rett og slett ikkje dei rette orda - tenker på deg!
Legg inn en kommentar