Navnet er Inge

Guten blei døypt, og fekk navnet Inge. Det blei ei rørande gudstjeneste og mange følelsar for tante. Tårene trilla, men eg klarte oppgåva som gudmor.
Det var på hengande håret me i det heile tatt klarte å komma oss av gårde. Aina Karin begynnte å spy natt til fredag, og me måtte utsetta reisa til lørdag. Søndagsmorgen var det på an igjen, og ho sov seg gjennom gudstjenesta og selskapet. Utrulig leit og frustrerande, men lite me kan gjera med det.

Så heila denna veka har eg vore heima frå jobb. Først med Aina Karin, og onsdagen braka det laus hos Alf Inge og meg. No får me håpa me er kvitt elendigheten...
....

Mamma med Inge på fanget, pappa Karsten, onkel Gudmund og tante Anita.


Sola skin i hvertfall, og det er riktig så vårleg ute. To veker til og me stiller klokka, eg kan nesten ikkje venta.