Pappa døde fra oss på Haukland tirsdag 15. september,kun 64 år gammel. Han klarte ikke hjerteoperasjonen, og nett nå føles sorgen uoverkommelig. Trygge, gode pappaen vår som vi savner enormt. Alt føles så uvensentlig og trist, men de sier at morgendagen kommer uansett.
Fred over pappa sitt minne.
.JPG)
+-+Kopi.JPG)
.JPG)
.JPG)
7 kommentarer:
Å så trist. Det gjør alltid så vondt å miste neon man er glad i. Håper du har mange fine minner og klarer å tenke på de gode stundene dere har hatt sammen opp gjennom årene.
Klem fra meg.
Kondolera!
Så trist! Kanskje ikkje så lett akkurat no, men kanskje det hjelper å lage ein minnebok saman. Store og små velger ut bilder og så skriv dåke ned historier som dåke huske godt. Opplevelsar saman, det som var typisk for, osv.
Klem frå meg også.
Sender deg mange gode og varme trøsteklemmer.
Å miste en av sine nærmeste gjør så skrekkelig vondt, men prøv å tenk på alle fine minnene du har om din pappa. Klem fra meg.
Føler med deg, og tror jeg vet hvordan du har det da jeg også mistet min bestemor som var en slags reservemamma for meg da jeg vokste opp...
Det er en sorg så stor at det føles som fysisk smerte innvendig.
Ta vare på alle gode minner om den snille pappan din, kjære du.
Stor klem til deg
Kjempekjekt å sjå i bloggen din, du får det så fint til du:)
Ja eg føler med deg i sorga,veit veldig korleis du har det.Det er alt anna enn enkelt. Prøv å få fram alle dei gode minnene. Eg begynte å skriva ned ting,men det har alltid vore min måte å takla ting på...du finn nok din måte. Klem:)
Legg inn en kommentar